Koronapandemien setter forretningsrelasjoner på prøve. Mange virksomheter mister viljen og evnen til å oppfylle sine egne avtaleforpliktelser. Samtidig som de fortsatt er avhengige av at avtalepartnerne leverer som avtalt. En slik situasjon stiller store krav til næringsaktørene. Suksesskriteriene er dialog, åpenhet og løsningsvilje.
Etter et par uker med pandemi og restriksjoner, har vi allerede opplevd krakk på Oslo Børs og desperasjon i SMB-markedet. Permitterings- og ledighetstallene relatert til pandemien varsles fra NAV å være vesentlig høyere enn under både finanskrisen i 2008/2009 og under oljeprisfallet i 2014. Bare i perioden fra 12. til 22. mars 2020 mottok NAV totalt 223.200 søknader om dagpenger. Sammenlignet med totalt 160.500 søknader for hele 2019.
Mange bedrifter opplever at handlingsrommet har blitt sterkt begrenset. For andre kan det være kroken på døra. Situasjonen er alvorlig og utfordrende. Og den vil etter sigende vare en god stund fremover.
Hva skjer så med den daglige utvekslingen av varer og tjenester under slike forhold? Når tilgangen på ansatte, produkter, kunder og kapital innskrenkes vesentlig eller helt opphører? I mange tilfeller ser vi at handelen stopper opp. Partene er ikke lenger i stand til å levere som avtalt. Eller de konkluderer med at det ikke vil være i virksomhetenes beste interesse å gjøre det. Av hensyn til virksomhetens videre eksistens, de ansatte, kreditorene, øvrige medkontrahenter eller eierne. Konsekvensene av slik oppfyllelsessvikt blir gjerne usikkerhet, kontraktsbrudd, mistillit og i verste fall økonomisk havari. Kontraktsforhold og forretningsmessige relasjoner settes på prøve.
Svært mange næringsdrivende har spørsmål om hvordan de skal håndtere sine kontraktsforhold. Oppfyllelsessvikt-/hindringer, endrede markedsforhold, myndighetsinngrep og bristende forutsetninger reiser en rekke problemstillinger:
- Er koronapandemien i seg selv en så uforutsett og ekstraordinær begivenhet at den fritar virksomheten fra å oppfylle sine avtaler?
- Hva med påleggene fra offentlige myndigheter?
- Kan det kreves utsettelse til situasjonen har normalisert seg?
- Hvordan sikrer vi våre rettigheter og interesser?
Svarene finnes. I den konkrete avtalen, i lovverket eller i de ulovfestede reglene om kontraktrevisjon. Eller kanskje i nye regler. Situasjonen endrer seg raskt, og vi har begrenset med praksis fra tilsvarende situasjoner. Dette tilsier en viss ydmykhet med hensyn til både konklusjoner, kommunikasjon og markedsadferd. Det er heller ikke sikkert at viktigheten eller gleden av å vinne rett vil overstige ulempene ved avtalepartneres undergang.
Overholdelse av kontraktenes varslingsregler og utførelse av andre rettsbevarende handlinger er viktig og må sikres gjennomført. Men deretter bør hovedfokuset i kontraktsforholdet rettes mot dialog, åpenhet og løsningsvilje. Både kommersielt og rettslig – som på andre samfunnsområder.
Kontraktspartene bør sammen anstrenge seg for å finne så gode og bærekraftige løsninger som mulig. Vis omtanke, vær raus og langsiktig. Slik at flest mulig kan overleve krisen og gripe de spennende mulighetene som helt sikkert vil by seg når pandemien er over.
Det vil de aller fleste virksomheter og bransjer være best tjent med.