10.09.2019

Ny arvelov - disse endringene bør du merke deg

Arveloven av 1972 og skifteloven av 1930 fastsetter arvereglene og regulerer gjennomføringen av dødsboskifte. I vår behandlet Stortinget forslag til en ny felles arvelov som har fått navnet «Lov om arv og dødsboskifte». Loven er ventet å tre i kraft i løpet av 2020, men flere av endringene er verdt å merke seg allerede nå.

Den nye loven vil blant annet få betydning for deg som allerede har skrevet testament, for deg som ønsker å skrive testament, for gjenlevendes rettigheter i uskifte og for adgangen til å gi forskudd på arv.

Barnas arv økes, men foreldrene gis større rett til å bestemme over arven
Barnas pliktdelsarv (det minste beløpet hvert barn arver dersom arven er stor nok) er i dag 1 MNOK, men det har lenge vært drøftet at beløpet skal økes. Stortinget har nå besluttet at pliktdelsarven skal være 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som i dag vil si nesten 1,5 MNOK. Ettersom pliktdelsarven knyttes til antall G vil vi få en årlig justering av pliktdelsarven.

I praksis innebærer økningen av pliktdelsarven at hvert barn samlet fra begge foreldrene arver minst 3 MNOK dersom arven er stor nok. Har foreldrene en samlet formue på 10 MNOK og to barn, må foreldrene ved testament gi barna minst 6 MNOK for fritt å kunne testamentere over de resterende 4 MNOK.

Har du allerede opprettet testament hvor det er fastsatt at barnas arv skal begrenses til pliktdelsarven, oppad begrenset til 1 MNOK, vil beløpet ett år etter ikrafttredelsen av ny arvelov økes med nærmere 500 000 NOK. Selv om pliktdelsarven økes vil testamentet som helhet fortsatt være gyldig, men kanskje kan det likevel være ønskelig å foreta en endring av testament. Dette også ut fra at ny arvelov gir foreldrene en større frihet til ved testament å bestemme fordelingen av sine eiendeler. I dag kan foreldrene som eksempel ikke bestemme at Peder skal arve hytta og Marte boligen, hvis dette overstiger vedkommendes pliktdelsarv, men dette vil bli mulig etter ikrafttredelsen av ny arvelov.

Den nye arveloven gjør også endringer i foreldrenes mulighet for å gi et barn forskudd på arv. Regelen om at foreldre etter at gaven ble gitt ensidig kan bestemme at gaven skal være forskudd på arv blir ikke videreført i den nye loven. Ønsker foreldrene at gaven skal være forskudd på arv må dette settes som betingelse for gaven som mottakeren er kjent med. Foreldrene bør også informere de andre barna om arveforskuddet.

Vil samboere og ektefeller bli likestilt med ny arvelov?
Da arbeidet med ny arvelov startet var det snakk om at samboere i større grad skulle likestilles med ektefeller, men slik blir det ikke da dagens regler videreføres. I dag har samboere ingen arverett etter hverandre med mindre de oppretter testament. Unntak gjelder samboere med felles barn som ved ny arvelov fortsatt vil ha rett på arv etter hverandre tilsvarende 4 G (som i dag utgjør ca. 400 000 NOK).

Samboere gis heller ikke bedre rettigheter i forhold til uskifte enn det de har i dag. Fortsatt vil samboeres rett til uskifte som hovedregel bare gjelde de med felles barn, og uskifteretten vil også fortsatt være langt mer begrenset enn for ektefeller. Som eksempel kan samboere etter loven kun sitte i uskifte med felles bolig og innbo, og i noen tilfeller også fritidseiendom og bil hvis disse har tjent til felles bruk. En annen løsning må følge av testament. Dersom de hadde vært gift ville gjenlevende hatt rett til å sitte i uskifte med alle formuesverdiene.

Endringer som påvirker ektefeller
Selv om ektefellearven forblir uendret, endres flere av reglene for gjenlevendes disposisjonsrett over uskifteboet.

Gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte kan i dag ikke gi bort fast eiendom, men ny arvelov viderefører ikke forbudet. Derimot vil den nye loven gi forbud mot å gi bort fast eiendom hvis dette kan stå i misforhold til formuen i boet. I praksis vil derfor gave eller gavesalg av fast eiendom fortsatt rammes av forbudet.

Har gjenlevende ektefelle i uskifte gitt bort fast eiendom vil gavemottakeren derimot ved ny arvelov få beholde eiendommen mot å overføre verdien til uskifteboet. Dette er en forskjell fra dagens arvelov, hvor gavemottakeren ved omstøtelse må tilbakeføre også selve eiendommen.

Den nye arveloven vil imidlertid gjøre det lettere for barn å kreve bevissikring utenfor rettssak der det er grunn til å tro at gjenlevende ektefelle råder over uskifteboet i strid med reglene.

Velger gjenlevende ektefelle å sitte i uskifte vil vedkommende fortsatt bli personlig ansvarlig for førsteavdødes gjeld, slik tilfelle også er i dag.

Det er verdt å merke seg at ikke alle er tjent med å sitte i uskifte. Dersom du er usikker på om du bør sitte i uskifte eller skifte boet ved ektefellens død, er rådet å ta en prat med advokat for avklaring av hvilken løsning som er mest hensiktsmessig for deg.