Advocatia logo

18.01.2021

Høyesteretts første «#metoo»-sak – Den nedre grensen for seksuell trakassering

Av advokatfullmektig Ann Katrin Nysveen

#Metoo startet opp som en kampanje i sosiale medier høsten 2017 i USA, og satte for alvor ett nytt fokus på uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering av kvinner. Siden spredte kampanjen seg verden rundt og har bidratt til flere tiltak for å motvirke seksuell trakassering.

Alle er enige om at seksuell trakassering er et alvorlig problem, men hvor går grensene?

Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 setter et forbud mot seksuell trakassering. Etter lovens tredje ledd defineres seksuell trakassering som «Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

Bestemmelsen oppstiller to grunnvilkår: Det må være snakk om en handling som kan defineres som «seksuell oppmerksomhet» og i tillegg oppleves som «uønsket» av personen som utsettes for handlingen.

I følge lovens forarbeider skal «seksuell oppmerksomhet» forstås som oppmerksomhet av seksuell karakter eller seksuelt betont oppmerksomhet. Oppmerksomheten kan være verbal, ikke-verbal eller fysisk, og favner dermed vidt for en rekke handlinger.  Likevel vil ikke enhver uønsket seksuell oppmerksomhet rammes av forbudet mot seksuell trakassering, et minstekrav er at oppmerksomheten er «plagsom».

22. desember 2020 avsa Høyesterett en ny dom (HR-2020-2476-A) som bidrar til å fastsette denne nedre grense for handlinger som rammes av forbudet mot seksuell trakassering.

Om den nedre grensen for seksuell trakassering skriver Høyesterett:

«Den nedre terskelen for når uønsket seksuell oppmerksomhet er forbudt, er angitt ved vilkåret om at oppmerksomheten må være «plagsom». Formålet med oppmerksomheten er ikke avgjørende, så lenge den har en slik virkning for den som rammes. Hva som oppleves som plagsomt vil være individuelt, men som jeg allerede har nevnt, må vurderingen av om terskelen for seksuell trakassering er overtrådt, også basere seg på en objektiv bedømmelse. Ikke enhver uønsket seksuell oppmerksomhet rammes – det må kreves en viss alvorlighet».

I forlengelsen av dette uttaler Høyesterett at i den objektive vurderingen må det også tas i betraktning en «kvinnenorm».

«Departementets begrunnelse for en slik norm er i proposisjonen forankret i at «kvinner i all hovedsak oppfatter langt flere situasjoner som seksuell trakassering, enn menn», samt at det, basert på forskning på feltet, «vil være flere kvinner enn menn som rapporterer om seksuell trakassering». Hva som konkret ligger i en slik norm, kan være noe uklart, men overordnet forstår jeg det slik at siktemålet er å gi den som utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet, et tilstrekkelig effektivt vern i lys av lovens formål om å hindre seksuell trakassering».

I saken hadde en kvinnelig industrimekaniker krevd oppreisningserstatning av to kunder av verkstedet for seksuell trakassering. 

Den ene kunden hadde ved ett tilfelle lagt hendene sine på nedre del av kvinnens rygg under genseren mens hun satt framoverbøyd og arbeidet på en kran. Ved et senere tidspunkt hadde den samme kunden latet som om han ville ta henne i skrittet idet hun forlot pauserommet på jobb.

Den andre kunden hadde ved flere anledninger stukket fingeren i midjen til kvinnen og kilt henne, selv om hun hadde bedt ham om å slutte. Han hadde også ved ett tilfelle klapset henne på rumpa under et tilfeldig møte på butikken.

Høyesterett konkluderte med at begge kundene hadde seksuelt trakassert kvinnen. I «rygg-hendelsen» uttalte Høyesterett at hendelsen ikke var utpreget seksualisert, men la særlig vekt på at kvinnen var i en sårbar situasjon med ryggen vendt mot mannen. Hun hadde ikke mulighet til å verge seg eller avvise berøringen som ble oppfattet som unødvendig. Hun var også eneste kvinne på arbeidsplassen med 15 ansatte, og det var visse maktforskjeller mellom partene. Sett i sammenheng med handlingen ved pauserommet kom Høyesterett til at kvinnen hadde blitt utsatt for seksuell trakassering av mannen.  Kvinnen ble tilkjent henholdsvis 15 000 og 20 000 kr i oppreisningserstatning.

Høyesterett har med dommen gitt et viktig bidrag til å sette terskelen for hvilke handlinger som kan omfattes av forbudet mot seksuell trakassering. Videre er dommen viktig for alle som opplever seksuell trakassering og kan belyse konsekvensene av manglende håndtering av seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Advokat Kristian Berg Tomren har tidligere skrevet om ledelsens ansvar for å sikre et effektivt vern mot seksuell trakassering .


For informasjon om koronaberedskapen i Thallaug - klikk her.

Advokatfirmaet Thallaug ANS, Postboks 354, 2602 Lillehammer

Storgata 121, Lillehammer | Ringsakervegen 45, Brumunddal | Storgata 23, Gjøvik

Telefon: 61 27 99 50 | Faks: 61 27 99 51 | E-post: post@thallaug.no


 

Personvernerklæring og cookies.    |    Elektronisk løsning for kundekontroll.

 

Følg oss på sosiale medier: