21.04.2020

Forenklet rettspleie under koronautbruddet

Utbruddet av Covid-19 griper inn i det norske samfunnet, også i rettspleien. For domstolene er det ikke mulig å overholde alle forskrifter og anbefalinger og samtidig gjennomføre vanlig saksbehandling. Dette utfordrer det grunnlovfestede kravet om at rettsavgjørelser skal avsies innen rimelig tid. Gjennom forenklingsforskriften er det derfor lagt til rette for en saksbehandling som er mer tilpasset utbruddet. Tiden vil vise om saksavviklingen ble for enkel, og om noen av tiltakene uansett kanskje var på sin plass. 

Av: Advokat/partner Aslak Runde

Domstolene og koronautbruddet
Saksavviklingen ved norske domstoler ble fra 13. mars 2020 betydelig redusert som følge av koronautbruddet. Det ble nærmest over natten problematisk å gjennomføre fysiske rettsmøter. Ved de fleste embeter har derfor bare utvalgte og prioriterte saker blitt behandlet. Alt annet har stått på vent.

Løpende produksjon av rettsavgjørelser er i et demokrati en nødvendig forutsetning for bekjempelse av kriminalitet og konfliktløsning, jf. blant annet Grunnloven §§ 95 og 96 og EMK artikkel 6. Nedstengte domstoler vil på sikt gi lovløse tilstander. Det var derfor ikke overraskende at Regjeringen allerede 27. mars 2020 tok i bruk koronaloven § 2 på rettspleieområdet, og vedtok forenklingsforskriften med ikrafttredelse allerede påfølgende dag.

Forenklingsforskriften
Forenklingsforskriften har ifølge § 1 som formål «… å tilrettelegge for en forsvarlig og rettssikker virksomhet i domstolene, politiet og påtalemyndigheten ved å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av Covid-19». Forskriften gjelder så lenge koronaloven er virksom - trolig til 27. mai 2020 etter en måneds forlengelse. Det er imidlertid grunn til å tro at forskriften vil overleve loven, og i stedet videreføres med hjemmel i annet rettsgrunnlag så lenge smitteutbruddet varer.

Forskriften gir domstolene et knippe av nye virkemidler. Rettssakene stopper imidlertid ikke opp, og forskriften gjør heller ingen endring i fristreglene. Både søksmålsfrister, ankefrister, tilsvarsfrister og foreldelsesfrister løper videre som før.

Forskriften gir for straffesakene en utvidet mulighet til skriftlig behandling av fengslingsforlengelser og av visse anker. For de sivile sakene gir forskriften derimot ingen utvidet skriftlighet. Her er det fremdeles tvisteloven §§ 9-9 (2) og 13-1 mv. som gjelder, og skriftlighet krever fremdeles, med noen få unntak, begge parters samtykke.

Størst betydning for sivile saker har nok forskriften § 2, som betydelig utvider domstolenes adgang til å beslutte fjernmøter og fjernavhør.  Det eneste kravet er at retten finner det «nødvendig og ubetenkelig», noe som utdypes i en tipunktsliste i forarbeidene. Unntaket for særlig viktige forklaringer i tvisteloven § 21-10 må for øvrig antas å fremdeles gjelde.

Rettsmøter, fjernmøter eller skriftlig behandling?
Det ligger en klar forventning i forenklingsforskriften om at domstolene nå må ta i bruk fjernmøteteknologi på bred front. Dette betyr imidlertid ikke at det kan være fritt frem. «Koronatilpasningene» må i den enkelte sak balanseres proporsjonalt mot hensynet til forsvarlighet. Selv om videomøter og nye virtuelle møterom bringer aktørene stadig tettere på den dømmende rett, må det også i koronatider minnes om at EMK artikkel 6 og prosessuelle grunnprinsipper fremdeles gjelder. Enkelte saker bør derfor fremdeles avsluttes med fysiske rettsmøter.

Det ligger i forenklingsforskriften heller ikke noe egentlig signal om økt skriftlighet i sivile saker. Tvert imot skal skriftlighet etter forarbeidene være subsidiær til bruk av fjernmøteteknologi. Langt fra alle saker er egnet for skriftlig behandling, og det bør utvises forsiktighet med å «presse» partene til dette. Den gamle tese om at «papir ikke rødmer» er fremdeles en viktig påminnelse om betydningen av tilstedeværelse, i det minste på en skjerm.

Termostatstyrt rettspleie i krisetid?
Historien viser at kriser og enkelthendelser har en tendens til å fremtvinge løsninger som ikke er bærekraftige. Det opprinnelige forslaget til koronalov er antakelig et eksempel. «Sarpsborgsaken», hvor et flertall av aktørene ble smittet i en rettssal på 150 m2, er et annet. Saken har av forståelige grunner skapt frykt, men bør ikke alene skape presedens.

Den norske «slå ned»-strategien har uansett gitt også rettsvesenet tid til å områ seg. Det arbeides for tiden med en nasjonal veileder og det vurderes ytterligere tiltak, som reduksjon i antall dommere i enkelte saker mv. De enkelte domstolene arbeider dessuten samvittighetsfullt med egne rutiner.

Tiden vil vise hvordan dette ender ut. At det vil bli betydelige utsettelser en god stund fremover er på det rene, men det lever Norge godt med. Vi lever også godt med forenklinger, dersom det fører til at avgjørelser blir truffet også under smitteutbruddet. For mye handlingslammelse blir derimot fort en annen skål. Dersom utsettelser og overdrevet forenkling etterlater et inntrykk av at rettergangen ble urettferdig eller dommen uriktig, vil tiltakene, her som ellers, kunne komme til å ramme hardere enn smitteutbruddet selv. Slik blir det nok likevel ikke, og antakelig har krisen heller banet vei for et digitalt skifte som lenge har vært etterspurt, også i rettspleien.

---

Kontakt

Koronaloven: Aslak Runde, daglig leder, tlf. 907 50 699, ar@thallaug.no
Eiendomssaker: Oddvar Myhren Møllerløkken, avdelingsleder, tlf.
Næringssaker: Wilhelm Hopen, avdelingsleder, tlf. 476 34 590, wh@thallaug.no
Straffesaker: Jo Are Aa. Brænden, advokat/partner, tlf. 977 88 740, jb@thallaug.no
Espen Enger Halvorsen, advokatfullmektig, tlf. 951 70 059  eh@thallaug.no