Kompetanse

Menneskene

Om oss

Karriere

Aktuelt

Kontakt

Erstatning innenfor byggegrense mot veg

12. jan 2018 | Artikler

Det kan bli erstatning selv om du har undertegnet en erklæring om fraskrivelse av erstatning fra Statens vegvesen. Det er fastslått av Eidsivating lagmannsrett.

Mange grunneiere med eiendom i nærheten av riksveg har blitt presentert for en ferdigskrevet erklæring som kreves undertegnet hvis det skal oppføres bygg eller gjennomføres andre tiltak innenfor byggegrensen mot offentlig veg. Byggegrensen for riksveg er i dag 50 meter fra midtlinjen.

Saken lagmannsretten tok stilling til (LE-2016-121250) gjaldt skjønn etter avståelse av grunn til ombygging av riksveg og bygging av ny gang- og sykkelveg. Vegtiltaket kom betydelig nærmere tunet på landbrukseiendommen; avstanden til driftsbygningen ble redusert fra 29 meter til 9 meter på det smaleste.

Forut for at saken skulle behandles i tingretten dukket det opp en erklæring som grunneier hadde undertegnet 29 år tidligere i forbindelse med oppføring av driftsbygningen. Statens vegvesen hadde i 1987 tillatt bygging 1 meter innenfor daværende byggegrense på betingelse av at grunneier undertegnet erklæringen hvor han fraskrev seg erstatning for «skader eller ulemper som måtte skyldes vegvedlikeholdet, utbedringsarbeider eller vegtrafikken, og som er en følge av at bygningen ligger innenfor byggegrensen».

Statens vegvesen argumenterte i tingretten for at den undertegnede erklæringen var til hinder for å tilkjenne ulempeerstatning til grunneier. Vegvesenet fikk tilslutning fra rettens fagdommer, men ikke fra de to skjønnsmedlemmene. Staten begjærte derfor overskjønn.

Eidsivating lagmannsrett ga grunneier enstemmig medhold i kravet på erstatning. Lagmannsretten tok utgangspunkt i at formuleringen i erklæringen måtte tolkes konkret. Erklæringen måtte forstås slik at grunneier ikke skulle behandles dårligere enn om driftsbygningen i sin helhet var oppført utenfor byggegrensen, dvs. 1 meter lenger fra vegen. Retten konkluderte med at ulempene da ville ha vært tilnærmet de samme.

Det var også et tema i saken hvorvidt det beslaglagte arealet kunne ha vært brukt til lagring av rundballer dersom vegutvidelsen ikke hadde kommet.

Lagmannsretten besvarte dette bekreftende under henvisning til en dom fra Høyesterett (Rt-2014-538). Lagring av rundballer (i to høyder) ville ikke ha vært til hinder for sikten på stedet.

Lagmannsrettens avgjørelse viser at grunneier bør være kritisk dersom Statens vegvesen påstår at erstatning er uaktuelt fordi det er undertegnet en erklæring i forbindelse med bygging innenfor byggegrensen. Erklæringen og den konkrete situasjonen må tolkes nærmere.

Det som her er skrevet om riksveg, vil gjelde på tilsvarende måte også for andre offentlige veger.

Skrevet av

Bergsvein Træthaug

Advokat/partner